ROM

Tekst: Caroline Kildebo

Foto: Fredrik F. Austad

 

HVEM: Pernille Haugen (25) og bengalkatten Pennie

HVA: jobber som marketing manager for FallWinterSpringSummer & CalaJade

HVOR: 34 kvm midt i Oslo sentrum

ROM: arbeidssone/spisestue

Midt i hjertet av Oslo sentrum, hvor byens arkitektoniske schitzofreni viser seg fra sin beste side, bor Pernille Haugen (25). Leiligheten på store 34kvm deles med bengalkatten Pennie. Med en takhøyde på nesten 3 meter, og små skatter hvor enn øyet ser oppleves leiligheten som både innholdsrik og personlig.

Leiligheten er hvitmalt i alle rom, med store vinduer som rammes inn av lyse, tunge velourgardiner. En spesielt varm fredag i september fikk vi tilbringe noen timer med Pernille i hennes favorittrom. Her fikk vi et innblikk i hennes tanker om kombinasjonen av private og sosiale rom, kreativitet og inspirasjon.  

Om rommet:

Dette rommet fungerer både som en slags arbeidssone, og en «samlingsplass». Det består av en dyp to-seter i grå velour som jeg slynger meg i fra tid til annen, et sort, rundt marmorbord fra GUBI med 6 stoler til, og sort/hvit fotokunst på alle vegger. Ellers er det rikt på naturlig lys, men har også lystette velourgardiner fra tak til gulv, og som regel masse blomster som skaper kontrast til den nøytrale fargepaletten.

Jeg gjør virkelig alt her. Alt fra å le til å gråte. Alt fra å trekke for gardinene, tenne en million stearinlys og se film, til å trekke unna gardinene, åpne vinduene på vidt gap, trekke frem en stol, lukke øynene og late som at det er en balkong jeg sitter på. Jeg jobber mye herfra, jeg drikker kaffe herfra, jeg synger litt – og det beste av alt; her henger jeg med de som betyr mest i livet mitt (både firbente og tobente). 

Med «firbente» mener hun selvfølgelig katten Pennie, som har vært fast følgesvenn siden 2014. Det er tydelig at dette er hennes hjem også. Uanfektet av besøket bedriver hun en slags spankulerende variant av parkour hvor hun hopper galant fra bord til stol og til sofa. Hun er helt i sin egen verden.

Hjemmefølelse

Dette rommet er en veldig stor del av livet mitt. Jeg har en ganske liten leilighet, og allerede før jeg flyttet inn var jeg veldig opptatt av å skape nettopp dette rommet – et rom hvor jeg kunne samle tanker, hente energi, bli inspirert, kunne konsentrere, slappe av, være sammen med venner, men også bare være meg selv. Et rom som skulle passe inn i alle aspekter av livet mitt – og det har det så absolutt blitt. Dette rommet er definisjonen på ”hjemme” for meg.

Det beste er nok roen jeg klare å finne i meg selv, den har jeg aldri klart å finne noen andre steder. Ellers elsker jeg at det er utrolig luftig med tre meter under taket, store vindusflater og naturlig lys stort sett hele dagen.  

Kreativitet er en stor del av Pernilles liv, både på jobb og privat. Hun har tidligere studert fotografi, og dette er fremdeles en veldig viktig del av både hjemmet og livet hennes generelt. Interessen fyller også samtlige av leilighetens vegger. Paletten i bildene er den samme som det meste i Pernilles liv. Det er kontrastene som regjerer. Sort mot hvitt. 

Favoritt-element

Jeg vet ikke om jeg klarer å velge kun én ting som peker seg ut som et favoritt-element, men en av mine absolutt kjæreste eiendeler er dette printet av Sally Mann. Det kjøpte jeg på Dusty Deco i Stockholm for ca ett år siden, og det er faktisk signert! Jeg så det for første gang for to år siden på en tur til Stocholm, men valgte å ikke kjøpe det, og etter det slapp det ikke helt taket i meg. Da jeg to år senere var tilbake, og oppdaget at det fremdeles ikke var solgt var det som et tegn; det hadde ventet på meg. Sally Mann er en av mine aller største inspirasjonskilder, og da jeg studerte fotografi i London, så jeg dokumentaren om hennes serie ”Immediate Family” nesten annenhver dag. 

Fotografi er generelt en viktig del av både livet mitt, men også dette rommet. Jeg har dekorert alle vegger med samlingen min av sort/hvitt fotografier. Noen av de har jeg tatt selv på reiser rundt om, men de fleste er faktisk gaver, og det er det mest fantastiske. På den måten har hvert enkelt bilde en helt spesiell betydning. 

Privat og sosialt

Et annet element som også betyr mye er det runde marmorbordet fra Gubi. Nettopp fordi det å kunne ha gjester er ekstremt viktig for meg, så det var første prio å få på plass da jeg flyttet inn her. Jeg tenkte den gang at dette er verdt å investere litt i, og det mente jeg så bokstavelig at det ble det dyreste kjøpet jeg noensinne har gjort. Men jeg angrer ikke et sekund. Det blir brukt hver eneste dag, og er akkurat slik jeg ønsket.

Dette rommet er både privat og sosialt. Det er privat på den måten at det viser utrolig mye av min personlighet, og at så mye av det som er viktig i livet mitt skjer akkurat her. Som person setter jeg ekstremt stor pris på det å bare kunne være alene. Det høres veldig dystert ut, men det er slik jeg samler energi og finner tilbake til inspirasjonen og motivasjonen min igjen. Når jeg er alene er jeg alltid her. Det samme er jeg når jeg har gjester. Da sitter vi rundt bordet og drikker vin og ler, eller hører på høy musikk og danser omkring. 

Rommet fungerer i sin helhet som en kameleon. Det er lett å forestille seg både mennesker, musikk og sene kvelder akkurat her. Samtidig inspirerer det også til å være kreativ, skape og arbeide. Kanskje er det nettopp de to kontrastene av bruk som gir energi til både kreativitet, arbeid og det sosiale. 

Praktiske mangler

Rommet mangler egentlig ingenting i mine øyne. Det eneste jeg kommer på at jeg savner er en potteskjuler til fikentreet mitt. Jeg har fortsatt ikke klart å finne en potte som er stor nok, så hver gang jeg vanner det, lekker det vann utover hele gulvet. Katten min Pennie elsker vann, og syntes i motsetning til meg at dette er veldig festlig.

På spørsmålet om en alternativ drømmebeliggenhet for dette rommet, er Pernille usikker på om hun ville flyttet det.

Vanskelig. Egentlig ligger det helt perfekt til akkurat der det er. Midt i hjertet av Oslo, det fineste stedet i verden, i nærheten av alt jeg er glad i som venner, familie og jobben min. Men om jeg må velge et sted, må jeg være litt klisje og si NYC, min favorittby! Men kun på den betingelsen at jeg får flytte det tilbake til Oslo når jeg vil. Ellers lar jeg det stå hvor det er. 

Når det gjelder hva som kunne vært et alternativt drømmerom, om så bare for en dag, finnes det ingen tvil. 

Åh. Da ville jeg tilbrakt en hel dag i ”Eames House” et arkitektonisk landemerke i LA. Dette er et hus designet og bygget av ekteparet Charles og Ray Eames på 1940-tallet. Huset var en del av Case Study House programmet for Arts & Architecture magazine. Av alle de 30 husene som ble bygget, var Eames huset det eneste huset som faktisk ble designet og innredet for å være et ekte hjem. De andre husene ble mer et museum, enn et faktisk sted å bo. Charles og Ray Eames var pionerer i det å ha det – som vi sier på godt norsk – hjemmekoselig! De baserte hele prosjektet på deres egne behov som et ungt ektepar som ønsker et sted å bo, jobbe og underholde i et harmonisk og inspirerende hjem. Dette er AKKURAT det grunnlaget jeg mener et hjem bør bygges på! Den dag i dag driftes huset av ekteparets barnebarn, og er åpent for allmennheten. Det beste er at alt av inventar og personlige eiendeler har stått så, og si urørt siden de begge gikk bort. Helt utrolig! Selvom jeg helst skulle tilbrakt en dag i dette fantastiske huset med både Charles og Ray Eames, hadde jeg LETT slått ihjel mang en time der any day! 

Det er tydelig at dette multifunksjonelle rommet spiller en stor og viktig rolle i Pernilles liv. Hun har skapt et rom som er like privat, som det er sosialt, og fungerer like godt for både jobb og interesse. Kanskje er det nettopp helgens lange samtaler som ligger til inspirasjon for kreativt arbeid i jobb. Eller kjærligheten til den kreative jobben som gjør at hun vil skape mer. Uansett finnes det rom for det, akkurat her.