Pels eller kolera

Pelsen har vært igjennom et hamskifte, men påkaller som vanlig bråk.

Tekst: Anne C. Aukrust

Saint Laurent AW18

Saint Laurent AW18

14.jpg
36.jpg

Pelskåpen har slanket seg noen kilo siden 1980- tallet, og gjennomgått en estetisk totalrenovasjon. Der pelseieren tidligere bar på en hårete størrelse tung som en bjørn, har vi nå å gjøre med en lettvekter som ikke nødvendigvis holder kulda ute, men stilen intakt. På få år er det heller ikke uvanlig å finne spor av vinterkongen i sommerkolleksjonene.

Det store utvalget har gjort det vanskeligere å hevde “We’d rather go naked than wear fur”, slik supermodellene gjorde i anti-pels kampanjen på 1990- tallet, og de siste årene har pelssalget gått til himmels.

Likevel har et økende antall store merkenavn, som Armani og Ralph Lauren, bestemt seg for å slutte å produsere ekte pelsvarer. Nettbutikkene Yoox og Net- a- porter annonserte i juni i fjor shoppe- stopp for ekte pels, bortsett fra lam produsert etter Fur Free Alliance- standard. I oktober fulgte Gucci opp med en erklæring om at motehuset hverken ville bruke eller promotere ekte pels f.o.m. 2018. Før året var omme gjorde Michael Kors og Jimmy Choo det samme.

Administrerende direktør i Gucci, Marco Bizzarri, lettet litt på sløret i et intervju med bransjenettstedet Business of Fashion. Grunnen til at motehuset slutter å produsere innovative street style- inspirerte pelskåper handler om å holde seg inne med milennierne. De utgjør både en viktig kundegruppe, og potensielt fremtidig ansatte. Denne gruppen peker seg også ut som mer miljøvennlige og etisk ansvarlige enn tidligere generasjoner.

 

Gucci Cruise 19

Gucci Cruise 19

S91_cruise_FW_look_LB_PR68.jpg

Den økende bevisstheten rundt dyrevelferd, som er drevet av anti- pels lobbyen, har gjort det vanskeligere å være tilhenger av en hårete kåpe klipt og farget i en trendy sveis. Da det ble kjent at alligatorer og krokodiller ble flådd levende på farmene til luksusmerket Hermès, kom dyrevernforkjemperen PETA på banen med ny taktikk. Istedenfor å lene seg utelukkende på holdningskampanjer og sjokkbilder, kjøpte de i 2015 aksjer i Hermès International for presse selskapet til å slutte å bruke disse leverandørene fra innsiden.

Større spredning av informasjon på sosiale medier har også økt oppmerksomheten rundt problemstillingen. Det kommer noen millioner for øret når Pamela Anderson twitrer Kim Kardashian og ber henne gi opp ekte pels, og heller gå for fuskepels med luksusutseende. Gjerne fra Pamelas egen kolleksjon. Men Kardashian er i godt selskap av mangemillionærer som ikke ønsker å takke av ekte pels som må- ha- objekt.

Pelssalget mer enn fordoblet seg mellom 2011 og 2016. Det tilsvarer en verdistigning fra 15,5 til 40 milliarder kroner. Noe som også delforklares av en eksplosiv utvikling av nye teknikker som har gjort det umulige mulig, og dermed svært utfordrende å være pels- dissident.

I dag har designerne stålkontroll på hvert hårstrå. Silhuetten har fått et repertoar av nye frisyrer, farger og mønstre som appellerer til et yngre publikum, og distanserer den fra arvegods. Overstrødd med broderier, paljetter, eller engelsk hullbroderi prøver pels å være noe den egentlig ikke er. En hettegenser, eller en kjole med timeglassfigur, men først og fremst et lerret for innovasjon.

 

Löewe AW18

Löewe AW18

Loewe_FW18_look_03.jpg
Loewe_FW18_look_27.jpg

 

Pelsleverandøren Saga Furs driver målrettet opplæring av etablerte designere i nye teknikker, og sponser avgangskolleksjoner til studenter under forutsetning av at de benytter ekte vare.

Ifølge Mike Moser i British Fur Trade Association, pusher både rikinger og unge pels. Asia og Hong Kong er de store spillerne i pelshandelen, og episenter for både etterspørsel og produksjon, så Moser snakker antagelig i størst grad om nyrike fra kinesiske hustander som utgjør hele 46% av internasjonal luksus- shopping.

Verdens største auksjonshus for pels, Kopenhagen Fur, melder om at minksalget gikk unna sist vinter, og at ekstremvær i Kina og Russland også har påvirket etterspørselen. Auksjonshuset strever faktisk med å levere til Kinas voksende middelklasse, og mink utgjør fortsatt en tredjedel av Danmarks eksport til Kina.

De som håper på den ultimate sesongavslutningen for ekte pelsvarer bør derfor ikke holde pusten mens de venter. 70% av de største motehusene hadde ekte pels i kolleksjonen i vinter, ifølge Fur Information of America. Flere anerkjenner nettopp ekte pelsvarer som et bærekraftig produkt med en tidløs relevans. Til forskjell fra masseprodusert mote, der mer enn halvparten av det som produseres kastes innen et år, har ekte pelsprodukter også en unik håndverksmessig verdi. 

Men fuskepels har definitivt fått en ansiktsløftning som gjør den verdt å legge merke til, takket være avansert teknologi. Stella McCartney har vist i mange år allerede at det er mulig å tjene gode penger på it-vesker med falskt skinnutseende, og har også introdusert polyesterpels- luksus i sine kolleksjoner, som prismessig ligger nært opp til ekte dyrehår. Rekordmange designere følger også McCartneys eksempel neste høst.

Om du skulle komme i kryssild i din fjonge pelsinvestering, og få truende kommentarer à la ”dyremorder”, kan du dra solidaritetskortet og informere om at pelsindustrien faktisk sysselsetter en million arbeidere verden over. Alternativt kan du si at den er fake, for det er jammen ikke lenger lett å se forskjellen med det blotte øye.

Proenza Schoueler AW18

Proenza Schoueler AW18

10 - Proenza Schouler FW18 Hi-Res.jpg
Alexander McQueen AW18

Alexander McQueen AW18

Bottega Veneta AW18

Bottega Veneta AW18

FW18_Look_24_M.jpg

 

 

Kilder: Internett

Rett frem

Når "too much is not enough" ikke er mantra. Enkle og avslappa vår-looks.

Foto, styling og hår: Youna Baupoux
Post-produksjon: Riga Elina
Modell: Solveig / Heartbreak

Bikini top fra  Asos  Jakke fra  Fjällräven  Hvite jeans fra  Rodebjer  Øredobber fra  Urban Outfitters

Bikini top fra Asos
Jakke fra Fjällräven
Hvite jeans fra Rodebjer
Øredobber fra Urban Outfitters

Kjole fra  Zara  Veske fra  Ubud Market  Øredobber fra  Made

Kjole fra Zara
Veske fra Ubud Market
Øredobber fra Made

Høyhalset genser fra  Bruuns Bazaar  fra Zalando Hettegenser fra  Champion  fra Zalando Skjørt fra  Custommade  Øredobber fra  Made

Høyhalset genser fra Bruuns Bazaar fra Zalando
Hettegenser fra Champion fra Zalando
Skjørt fra Custommade
Øredobber fra Made

Body fra  H&M  Øredobber fra  Made

Body fra H&M
Øredobber fra Made

Genser fra  Frame  Body fra  H&M  Sko fra  Eurosko

Genser fra Frame
Body fra H&M
Sko fra Eurosko

Skjorte fra  Frame  Cordfløyelsbukse fra  H&M  Øredobber fra  Weathered Penny

Skjorte fra Frame
Cordfløyelsbukse fra H&M
Øredobber fra Weathered Penny

Omslagstopp fra  Frame  Hvite jeans fra  Rodebjer  Øredobber fra  &OtherStories

Omslagstopp fra Frame
Hvite jeans fra Rodebjer
Øredobber fra &OtherStories

Skjorte fra By  Malene Birger  fra Zalando  Skjørt fra  Custommade   Sko fra  Eurosko   Øredobber fra  H&M

Skjorte fra By Malene Birger fra Zalando
Skjørt fra Custommade 
Sko fra Eurosko 
Øredobber fra H&M

Skjorte fra  Lindex  Bukse fra  COS  Øredobber fra  Weathered Penny

Skjorte fra Lindex
Bukse fra COS
Øredobber fra Weathered Penny

Topp fra  Zara  Bukse fra  COS  Briller fra  RayBan

Topp fra Zara
Bukse fra COS
Briller fra RayBan

OVERSKYET

Foto: Rune Bendiksen / Palookaville
Styling og make-up: Kjersti Andreassen/Style Management
Modell: Synne/Team Models

_10132r.jpg

Hatt: Lindex
Bh:Monki
Jakke: Gestuz
Bukse: Bik Bok

_10046r.jpg

Skjorte og bukse: Moiré
Kjole: Gestuz
Sjal: Vintage

_10261r.jpg

Bluse: Monki
Shorts: Monk
Strømper: Woolford
 

_10339r.jpg

Bluse: Maud
Badedrakt: Gestuz
Strømper: Woolford
Sko: Bianco

_10500r.jpg

Cape: Moiré 
Badedrakt: Gestuz
Jeans: Gestuz
 

_10595r.jpg

Bh: Monki
Skjorte: Monki
Jeans: Gestuz

STATEMENTS – KVA SEIER KLEDA?

Kva seier kleda eigentleg – heilt bokstavleg talt?

Tekst: Jonas Øren
Illustrasjonar: Bjørn Brochmann

KRIG, FRED OG POLITIKK OG SÅNT

Eitt av plagga, og ein generell tendens som har prega motebiletet ei stund nå, er statement-t-skjorta – og særleg dei med politiske statements.
Ei av dei første t-skjortene med print var faktisk å sjå i filmen The Wizard of Oz frå 1939. Men det var først pop art-kunstnaren Warren Dayton som på tampen av 60-åra kombinerte kunst og-t-skjorter med både politisk og humoristisk appell. Vivienne Westwood skapte britisk motehistorie med God Save the Queen-prints på midten av 70-talet, og definerte i same slengen også punk som stiluttrykk.
Likevel kan ein seie at det var Katharine Hamnett, også ho i frå dei britiske øyene, som først gjorde politiske statements til bokstavlege fashion statements. Frå 1983 designa ho t-skjorter med ytringar som CHOOSE LIFE, EDUCATION NOT MISSILES, SAVE THE WORLD og så vidare. Med ein tydeleg in your face-bodskap på kvite t-skjorter, og eit oppsett ala John Lennon og Yoko Ono sitt WAR IS OVER IF YOU WANT IT billboard frå 1969, gjorde ho sin måte å plassere ord på plagg til noko like karakteristisk som Coco Chanel sine tweeddrakter og perlekjeder. Men i motsetjing til tweeddrakta ville t-skjorta til Hamnet skrike høgare og leggast hurtigare merke til. Over natta gjorde Hamnett det å ta politisk standpunkt til noko chic.
Ballen starta verkeleg å rulle då Hamnett helste på Margareth Thatcher under ei mottaking for moteindustrien i 1984. Designaren hadde snike inn ei t-skjorte med utsegna 58% DON'T WANT PERSHING, som ho tok på seg rett i forkant av møtet med statsministeren. Mote-ytringa var bokstavleg talt politisk standpunkt, då Thatcher nyleg hadde gått imot det britiske folket si nedstemming om å ha atomvåpen stasjonert i Storbritannia. Biletet av dei to vart sett over alt – hadde det vore i dag ville vi ha sagt at det gjekk viral. Sett opp mot kvarandre vart dei to ein naturleg yin yang; Hamnet var kledd i kvite tights, kvite Converse og den baggy statement-skjorta,  The Iron Lady var i eit heilsvart ensemble. Til the Daily Mail i 2012 sa Hamnet at Thatcher gav frå seg eit lite skrik då ho først såg ho.
Det tydelege designet vart like kjapt snappa opp av artistar som aktivistar, og både George Michael i Wham og medlemmar i Queen er tidlege eksempel på levande billboards for politisk korrekte ytringar. Michael brukte CHOOSE LIFE-skjorta i videoen til Wake Me Up Before You Go-Go og duoen kledde også opp heile sceneensemblet i ulike konsertsamanhengar. Hamnett sin måte å smelte saman ytring og mote vart plagiert over natta, noko designaren sjølv faktisk sette pris på. (Bortsett i frå då anti-abort forkjemparar gjorde CHOOSE LIFE-statementet til noko ganske anna enn bodskapen Hamnett opprinneleg ønska å fronte). I dag er ho rekna som den mest kopierte britiske designaren.
I 2003 gjekk Naomi Campbell ned runwayen i ein gjennomsiktig overdel perlebesatt med ytringa USE A CONDOM. I ettertid av visninga kommenterte designaren til avisa The Guardian at utsegna handla om opplysning rundt AIDS-saka, ei sak ho også har tatt standpunkt til via moten ved å skape boxershorts med kondomlommer.
Ho har gjennom heile karriera jobba for ulike hjartesaker og formål, og samarbeider med ulike organisasjonar. Hamnett starta tidleg å arbeide for bærekraftig produksjon og arbeidsrettigheitar for dei som produserer klede – før dette "kom på moten". "Detoxing av klesskapet" er nå i 2017 blitt eit like trendy begrep som det er politisk korrekt. I 2001 laga Hamnet ein topp med utsegna CONSUMER POWER – IF YOU DON'T LIKE IT DON'T BUY IT. I dag selgast CHOOSE LOVE-skjorter, eit samarbeidsprosjekt med flyktninghjelpa.

For Hamnett handlar det heldigvis om meir enn bare ytringa for ytringa si skuld. Det er meir enn mote, marknadsføring og profitt. Politiske statements er vanleg å plassere på ei t-skjorte, men fordi dette blir mote i tida, er det usikkert kor gjennomtenkt, eventuelt personleg, utsegna er i forhold til personen som ber ho. Jo opnare ytringa er, jo enklare er det for eit publikum å kunne gå med ho på brystet. Che Guevara motivet er eit klassisk eksempel på dette.

Kva seier eigentleg WE SHOULD ALL BE FEMINISTS t-skjorta signert Maria Grazia for Dior – $700,- eller eit feministisk standpunkt? Kva seier feminist-skjorta til H&M, og kvifor veljer H&M å nha t-skjorter med feministiske ytringar i sine trendkolleksjonar samtidig med Dior?
Haustsesongen vil ha desto fleire t-skjorter med politisk appell. Norske Veronica B Vallenes viste under Oslo Runway i februar 2016 t-skjorter som sa Let love win – i protest mot Trump sitt innreiseforbod. Om ikkje Trump fekk med seg ytringa, så fekk i alle fall Vallenes forsideoppslag på heimesidene til NRK. Apropos Trump; danske Naja Munthe avslutta haustvisninga med å ta applaus i ei t-skjorte som skreik PUSSY GRABS BACK.

Ei ytring handlar først og fremst om å bli høyrt – og det blir ein i dag med ord på brystet og selfiestick.

 

Skjermbilde 2018-03-11 kl. 20.58.03.png

FRÅ LOGOMANI TIL LOGO-PSYKOSE

Uttrykket logomani definerast som ei unormal snakkelyst – patalogisk overdriven og  ofte usamanhengande snakking. Når ein ser korleis enkelte kombinerar ulike logoar på klede og tilbehøyr, kan uttrykket også lett relaterast til moten.

Logoar er over alt og vi bruker dei gladleg. Kva hadde boxershortslinningen vore utan Calvin Klein, piquetskjorta utan Polo Ralph Lauren-logoen, kjettingveska utan CC eller bevisst stilforvirra 16-åringar utan HAiK-caps?
På same måte som bilete, triggast vi av referansar når vi ser ein logo. Ein logo seier noko om livsstil og univers – i alle fall kva slags livsstil ein ønsker å relatere seg til.
Logo-t-skjorta, pennen eller beltet kan fungere for eit motehus eller eit livsstilbrand slik som merch fungerer for ein artist. Innan midten av 90-åra var dette verkeleg blitt eit faktum og eit problem for svært mange merkenamn, som då hadde lisensavtalar opp til øyrene i forhold til rettigheiter for bruk av namnet, og som igjen drog kredibiliteten til merkenamnet ned. Ei real lisens-opprydding måtte til for at namn som Halston, Gucci, og Pierre Cardin igjen skulle fungere med eit heile. Dagens logotendens refererer gjerne til dette, og då med ein slags overdriven ironi. Jonathan W Anderson sin vår / sommarkolleksjon 16 for spanske Loewe er eit godt døme på dette. Alt Alessandro Michele har gjorti sidan han kom bak roret ved Gucci-skuta er det same. 

Det er klart at logoar på klede og tilbehøyr var å sjå før slutten av 80-talet. Logomanien gjekk derimot ikkje over til å bli ei psykose før i utgongen av tiåret, og designa til Katharine Hamnet var ein av katalysatorane her. Hip hop-kultur, jappetid, sportswear og supermodellar er fire andre viktige faktorar for utviklinga. Igjen toppa tendensen seg i byrjinga ute på 2000-talet, og har nå på nytt kome til eit toppunkt. Helmut Lang, Jil Sander og Calvin Klein fungerte som motpolar. Det same gjorde blant anna Pheobe Philo og Raf Simmons. Og i forkant av logo-psykosane, har alle dei også leika med logo- og statement-t-skjortene. Det går nemleg ei fin linje i forhold til når logobruk går i frå minimalistisk til maksimalistisk.

Ein kan faktisk sjå på tre raptekstar som ein slags indikator på logo-tilstanden i samtida.  Musikk- og streetstyle nettstaden The Complex har laga ein oversikt over referansar til motehuset Louis Vuitton i raptekstar. Den første teksten er Sir Mix-A-Lot sin Swap Meet Louie frå 1992, som kommenterer falskt Vuitton-tilbehøyr kjøpt og bytta på gata. "She says 'I wanna make your girlfriend look good. Start buying all your Louie in the hood. And your sprung, on the two for one. Fake Louis at the swap meet, son"

I 2003 gav Jay Z ut låta La-La-La (Excuse Me Miss Again) med fleire referansar til kjende motehus.  "We got brothers full of Army, Mamis in Manolos, bags by Chanel or Louis Vuitton logos". På dette tidspunktet hadde rapparen 50 Cent vist fram huset sitt på MTV Cribs, der mellom anna eit billiardrom var kledd i Gucci sit GG-monogram.
Når ein først er inne på både den faktiske definisjonen på uttrykket logomani og referansar til motehus i raptekstar, er det umogleg å ikkje nemne Kanye West. I følge The Complex er det Kanye West som refererer mest til Vuitton i song- og raptekstar. Tendensen blant rap-gutane er vanlegvis ikkje like spenstig som den til Sir-Mix-Alot. Det handlar om status og å uttrykke velstand og kredibilitet, samtidig som linja mellom å fronte Nike, Gucci eller samarbeid som Supreme X Louis Vuitton er hårfin.
Samtidig som Sir-Mix-Alot skreiv "Swap Meet Louie", hadde  moteskaparar, supermodellar og stylistar som Carlyne Cerf de Dudzeele vore med på å definere den maksimalistiske bruken av logoar. Verken Karl Lagerfeld for Chanel eller Gianni Versace sparte på logoane i sine framstillingar av Claudia, Naomi, Linda og Christie. Italienske Moschino gjorde det same, men då gjerne med humor og sarkasme – noko som Jeremy Scott framleis gjer i dag, både for det italienske motehuset, sitt eige merke og samarbeidet med Adidas. Og med seg har han då sjølvsagt Carlyne Cerf de Dudzeele på laget.

Juicy Couture viser også til ein topp på stemningskurva til logomanien på 00-talet. I 2001 samarbeida kunstnaren Steven Sprouse og Marc Jacobs om å skrive Louis Vuitton utanpå LV-monogrammet. Snart vart Paris Hilton illustrert i animasjonsserien South Park med monogram-veske og 50 Cent var altså på tv med Gucci-billiardbordet sitt. Her heime vart traktorar på brystet ein fashion statement.  

Etter Pheobe Philo proklamerte i 2008 at det var ok med logo på t-skjorte – dette til tross for å ha sjølv definert den nye finanskrise-minimalismen – hoppa stadig fleire på toget. I dag sel Balenciaga svarte caps med kvit logo – noko som minner meir om lisensavtalar enn couture. Igjen kan ein klandre selfiestanga.

 

RETOLKING, HUMOR OG KUNST / #REGRAM #FUN #ARTSY

Logo-psykosa vi nå er inne i pregast av retolkingar av kjende markenamn som ikkje nødvendigvis høyrer til moten, humor og alt som kan tolkast som ei vidareføring av eit kunstuttrykk.

Dekonstruksjon og retolking er det som sette designaren Martin Margiela på motehimmelen i 1989, samtidig som mellom anna Gianni og Karl klistra logoar på brystet. Det skal Demna Gvasalia bak Vetements – og nå også kreativ sjef for Balenciaga – vere glad for. Gvasalia har sidan kolleksjon nummer to for Vetements, vår / sommar 2014, vore innom både bruk av statements, ord og logoar. Dette både i typisk form som trykk på t-skjorter og college-gensarar, samt med ei intelligent plassering eller som del av dekonstruksjon – som igjen skapar spørsmål rundt korleis ein då skal tolke meininga med den bokstavlege ytringa. Konvensjonane rundt tolkinga utfordrast. DHL-skjorta signert Dvasalia vart gatemotegodteri for vår / sommar 2016 (Maison Martin Margiela laga sko med dekonstruerte DHL-logoar på 90-talet), og i dag er det den blå plast-toten frå IKEA som har blitt retolka for Balenciaga – og slik også blitt objekt for reposting, nyhendesaker og internettklikking.

Retolking av kjende logoar og merkenamn vart ein eigen sjanger innanfor t-skjorte-trykk for ei god stund tilbake og fleire brands spesialiserte seg på dette. Overgongen frå Yves Saint Laurent til SAINT LAURENT PARIS under Hedi Slimane, resulterte i at fleire trykte opp A'INT LAURENT WITHOUT  YVES – blant dei også mellom anna BIK BOK. Urban Outfitters selde KARL WHO-skjorter og den elles så godt gøymde Hermès-logoen vart plassert på fronten av ei t-skjorte med teksten HOMIES.  Ein smeltande Chanel CC-logo var å sjå på tilbehøyr og klede.

I dag skaper motehusa t-skjorter og plagg med ei liknande form for humor sjølve. Han som kanskje gjer det mest og best er Alessandro Michele for Gucci. T-skjorter med retro Gucci-print er å finne i garderoben til både A$AP Rocky og Hanneli Mustaparta. For hausten 2017 kjem dei same t-skjortene med fotografen Coco Capitan (intervju med ho er å lese i PS: MAGASIN nummer 6) sine handskrivne Instagram-statements – FVTVREFVTVRE , COMMON SENSE IS NOT THAT COMMON, og så vidare. Michele tok GG-logoar frå arkiva og retro avantgardisme og sette dette inn i ein svært fotogen kontekst – som lukter både av milanesiske loft og sveitt club-kid. Den italienske designaren har også brukt nokre av dei eldste t-skjorte-motiva i historia i sine design, nemleg Disney-figurane Mikke Mus og Donald Duck. Designet til Alessandro Michele gjorde at han våren 2017 kom på lista til magasinet TIME over dei hundre mest innflytelsesrike personane i verda.

Det er langt i frå bare Michele som ser i arkiva, historiebøkene og på Instagram etter materiale til fashion statements. Julien Dossena for Paco Rabbane laga sportswear og undertøy med sporty logo-linningar og kombinerte dette med si retolking av space-age dressing frå 60-talet. Og også han skapte statement-skjorter, eit samarbeidsprosjekt med art director og grafisk designar Peter Saville. Prosjektet refererer til det tyske "kunstmagasinet" AKT IN KETTEN frå 60- og 70-talet. Magasinet viste eit spekter nakenbilete, og Paco Rabbane leverte sjølv ein kjole til ei av forsidene.

For sin første kolleksjon for Dior drog Maria Grazia fram bie-emblemet til Dior Homme, sporty logolinningar og statements ala John Galliano i ny innpakning. Den kjente og kjære t-skjortefavoritten sett på Carrie Bradshaw, J'ADORE DIOR 8, har nå blitt til J'ADIOR 8, i ein oppdatert utgåve som kan likne på eit slitt, utvaska design av Katharine Hamnet.  Sjå døme frå dei siste kolleksjonane til utvalde motehus i slideshowa under.

 

Logo-psykose, humor og kunst: Gucci Cruise Collection og SS18.

 

Logo-psykose: Chanel SS18

Logo-psykose og artsy-fartsy: Balenciaga SS18 og AW18.

Logo-psykose: Burberry September Collection

Ein prat med Viktor & Rolf

29 spørsmål til designarduoen viktor & Rolf.

Tekst: Jonas Øren

signatureVR.jpg

 

Det er ein dualitet i alt dere gjer, noko ein kan sjå det meste dere har gjort gjennom karriera. Å spele på svart og kvitt, frå blomster til det harde og stramme, impresjonisme (haute couture S/S 2015) og kubisme (haute couture S/S 2016).  Reflekterar dette dere to som to individ i ein duo?

Rolf: Nei, vi er begge like schizofrene!

Viktor: Eg trur vi liker ei viss form for kompleksitet og kompleksitet i livet elles. Livet bør ikkje opplevast for enkelt. Alt kan bli sett på i frå ulike hald og vinklar, og vi liker å utforske dei ulike sidene.

 

Korleis jobbar dere saman – til dømes når dere skapar ein kolleksjon?

Rolf: Akkurat som vi sitt nå, men ved eit skrivebord med mykje rot. Vi teiknar heile tida medan vi pratar. Samtalane vi har framfor skrivebordet fortsett i reisene vi gjer og når vi hentar inn inspirasjon andre stadar. Det har vore ein pågåande samtale dei siste 25 åra –  ein samtale som framleis pågår.  Ved å prate prøver vi å formulere kva vi liker ved augneblinken og kva vi har lyst til å skape. Som for eksempel i kolleksjonen av kjolar som vart til måleri og måleri som vart til kjolar (A/W haute couture 2015), der vi snakka om å lage wearable art. Fordi vi på dette tidspunktet igjen bare gjorde couture, ville vi ta idéen til eit ytterpunkt. Og frå tanken på brukbar kunst kom vi til denne bokstavelege idéen om å i kle nokon i eit bilete. Frå idé og samtale utforskar vi korleis vi både visuelt og teknisk kan skape det heile.

 

Er dere nokon gong ueinige? Kranglar dere?

Viktor: Nesten aldri.

Rolf: Nei, det gjer vi ikkje. Vi kranglar ikkje, men vi pratar og diskuterar mykje. Det er meir det at vi søker etter det same, og vi hjelper kvarandre i dette. Fordi vi er to er dette enklare og betre.

Viktor: Haha!

 

Det er mykje som skjer i moteverda akkurat nå og aktørar tyr til ulike grep for å få has på det som ikkje fungerer. Ein ser at det er eit oppbrudd rundt dette med å tilpasse seg det gamle systemet, eit system som for mange ikkje fungerer meir. Som at Burberry og Saint Laurent Paris viser in season-visningar. Dere tok eit anna standpunkt i 2015 med å slutte å produsere ready-to-wear. Kvifor valgte dere dette?

Rolf: Fordi vi liker å jobbe med haute couture betre (latter). Fordi vi lagar betre couture enn ready-to-wear og fordi vi kan ta oss råd til det (meir latter). På eit visst tidspunkt i karriera kjende vi det sånn at vi måtte skape ready-to-wear for å kunne kalle Victor & Rolf eit skikkeleg merkenamn. Valet har meir med at vi i lang tid ikkje var lukkelege med å jobbe med ready-to-wear.

Viktor: Eit jobbliv som berre handlar om å møte deadlines er ikkje noko vi ønsker. Vi liker å tenke i prosessar, skape vakre ting – på same måte som vi sjølvsagt liker å utrette eit arbeide.

 

Er det sånn at dere då opplever det som å bruke meir tid på å vere ”effektive” enn å skape vakre ting når dere lagar ready-to-wear?

Viktor: Ja! Dette kjem mellom anna av alt fokuset som må gå til arbeidet med fabrikkar og produsentar og alt det praktiske som må organiserast i forhold til dette.

Rolf: Det kan samanliknast med ein slags militærorganisasjon. Alt må organiserast. Årsaka er derimot meir personleg enn som så. Det kjendes veldig restriktivt og bindande for oss som menneske. For andre aktørar fungerer dette kjempe bra. Men sjølve er vi mykje lukkelegare nå. Då vi byrja var det berre ein kvinnekolleksjon per sesong, altså to kolleksjonar i året. Vi hadde aldri forutsett utviklinga som følgde, der vi byrja å lage menswear-kolleksjonar, så pre-kolleksjonar og eigne tilbehøyrkolleksjonar til alle kolleksjonane. Til slutt vart det mellom åtte og tolv kolleksjonar i året.

Viktor: Mengda av produktar kjendes ikkje bra …

Rolf:  … med haute couture jobbar ein med ein kolleksjon per sesong. Alle antrekk er kunststykke og vi jobber i heile prosessen med kvart enkelt antrekk; frå å perfeksjonere det teknisk til å jobbe med passform. Det er akkurat slik vi liker å jobbe.

 

Var det då dere lanserte pre-kolleksjonane at dere sat spørsmålsteikn om dette var riktig, eller vart dere meir ein del av eit system?

Rolf: Eg trur vi måtte passe inn i ei form og eit system. Systemet passa oss ikkje. På eit tidspunkt opplevde vi at plagga vi jobba med ikkje tilhørte oss lenger.

 

Når tok dere valet med å slutte med ready-to-wear?

Rolf: Idéen om å gjere dette vart til over fleire år. Det var ein lang prosess. Då vi byrja å lage haute couture igjen i 2013, og samanlikna dette med ready-to-wear, så stod det veldig klart kva som ligg nærast hjarta våre.

 

Kommenterer arbeidet dykkar samtida, både når det er snakk om verda og moteverda? Vart det at dere forlot ready-to-wear ein kommentar til moteverda i samtida?

Viktor: Arbeidet vårt har alltid kommentert moteverda. Vi har ein fot i moten og ein i verda utanfor.

 

Den gongen dere starta med ready-to-wear, var ambisjonen då å ha begge beina i moteverda?

Viktor & Rolf: Ja.

 

Vart det for mykje?

Rolf: Det var ikkje der vi var på vårt beste og det var difor vi valgte å gi det opp. Mange andre som gjer dette betre enn oss.

 

I motsetjing til kolleksjonar med tydelege historiar eller konsept, er ein tydeleg tendens i samtida fokuset på enkeltplagg, noko som visast i kolleksjonane til fleire og fleire designarar. Har dere ein kommentar til dette?

Viktor: Produktorienteringa er veldig tydeleg.

 

Dere skaper altså haute couture-kolleksjonar fordi dere kan og fordi dere har råd. I tillegg jobbar dere med parfyme. Gir det gode forretningsmoglegheiter?

 Rolf: Couture gir forretningar og verksemd, men det er sjølvsagt ei smal verksemd. Å arbeide med parfyme gir derimot mange moglegheiter.

 

Beskriv dere dere sjølv som historieforeljarar gjennom arbeidet deres med mote, parfyme og couture?

 Viktor: Eg trur vi er historieforteljarar ja, både med parfyme og gjennom alt det andre vi gjer. Dette fordi arbeidet vårt baserer seg så mykje på språk. Alt vi gjer startar med språket og samtalen.

 

Har det å jobbe med andre medium, som for eksempel å skrive eventyrbok og å produsere filmar, kome naturleg fordi dere jobbar med mote på ein konseptuell måte?

Viktor: Vi er åpne for alt. Som kreative menneske kan kreativiteten bli brukt til mange ulike ting. Eventyrboka Fairy Tales vart til ein slags hobby …

Rolf: … Eventyrboka var noko som vi faktisk sette i gong med då vi var ekstremt travle med jobb og såg etter noko å flykte inn i …

Viktor: Det starta med at vi sende kvarandre små eventyr …

Rolf: … Noko totalt annleis enn kva vi elles dreiv på med, som igjen då vart eit eige prosjekt.

 

Dei fleste menneske tek seg ein ferie, men dere skriv altså ei eventyrbok!

Rolf: Vi avslutta faktisk redigeringsarbeidet med boka rett før vi reiste på ferie. Eg hugser det godt, for vi reiste til Bali det året.

 

Pleier dere å ha ei humoristisk tilnærming til arbeidet og prosjekta dere jobbar med?

Viktor: Humoren er berre eit lag av kompleksiteten som utgjer arbeidet vårt. Humor er viktig og er noko vi liker, men det vi jobbar med viser aldri berre til det humoristiske.

 

Trur dere aktørar i moteverda er for alvorlege?

Rolf: Når noko blir for tungt og alvorleg pleier vi begge å kjenne på at det blir feil og ubehageleg. Det bør vere ei lettare side med alt ein gjer. Det betyr ikkje at det nødvendigvis treng å vere morosamt, men eg trur det lystige er ein kvalitet som aldri må vike.

 

V&R signature.jpg

Prosjekta er då oftast alvorlege og lette på same tid – så lenge dette stemmer?

Rolf: Ja, det handlar om balanse.

Viktor: Det er då arbeidet er på sitt beste. Når alle desse elementa speler på lag samtidig. Nokre av visningane og presentasjonane våre har kanskje vore for alvorlege og då har det nok vore noko som har mangla.

 

Dere er ofte ein aktiv og tydeleg del av motevisningane og presentasjonane dykkar. Kan dere fortelje kvifor dette har blitt ei greie?

Viktor: Vi liker det ikkje, men av og til må vi gjere det!

 

Liker dere ikkje å gjere det?!

Viktor & Rolf: Nei, vi har alltid hata det …

Viktor: … men når ein jobbar med ein idé om at ein kjole skal transformerast til å bli eit måleri som skal henge på veggen, så er det ingen andre enn oss som kan utføre dette.

Rolf: Det blir også sterkare når det er oss som gjer det …

Viktor: … men vi hatar det.

 

Kvifor hatar dere det?

Rolf: Det er ikkje oss. Sjølv har eg aldri hatt eit ønske om å vere ein performing artist – det er forferdeleg!

Viktor: Vi liker idéen heilt til ein startar med øvingar, innstuderingar og repetisjonar. Då går det opp for oss at også vi skal out there – ut på scena – og kanskje signalet ikkje fungerer.

Rolf: Då er det viktig å berre gi blaffen. Det handlar ikkje om oss som personar, men om kleda.

Viktor: Ei motevisning blir slik som ei framsyning for oss, uansett om vi er ein del av visninga eller ikkje, og det skal opplevast som noko meir enn berre ein parade med klede.

 

Vil dere då beskrive dere sjølv meir som visuelle kunstnarar enn performative kunstnarar?

Rolf: Av og til det eine, av og til det andre.

 

Som to anerkjende konseptuelle motedesignarar, korleis definerer dere konseptuell mote?

 Rolf: Det må vere ein idé bak alt vi gjer. Elles finn vi det vanskeleg å få arbeidet gjort av den grunn av at det då fell heilt gjennom. Arbeidet vårt handlar mykje meir om idéar enn stil. Stilen er ei følge av idéen.

Viktor: Når alt kjem til alt er idéen viktigare enn wearability.

  

Korleis er jobbprosessen for ein ny sesong og ein ny kolleksjon? Korleis finn dere idéen og når går dere frå idé til klede?

 Rolf: Dette er noko som opplevast veldig organisert fordi idéen må bli til i byrjinga av sesongen slik at vi kan starte arbeidet med å utforme og skape. Ein typisk hendingsgang er at vi i første månad vil starte samtalane og jobbe fram idéar og hente inspirasjon, i andre månad utviklar vi idéane vidare og startar å visualisere dei, samt at vi også byrjar å jobbe med atelieret. I tredje månad byrjar vi med fittings. Fjerde månaden går til å sy og produsere antrekka og då er vi oftast ferdige med vår jobb.

 

Skjermbilde 2018-02-27 kl. 18.54.32.png

Korleis finn dere fram til idéane?

Viktor: Det er det heile eigentleg. Vi får mykje inspirasjon berre ved å sjå på moteverda, å lese, reise, samtale …

Rolf: … og å tenke på kva vi har skapt tidlegare …

Viktor: … nyhendene …

Rolf:  … og å tenke på kva retning vi vil gå i nå i forhold til kva vi har gjort før.

 

Om vi ser på moteverda i dag ser vi eit enormt fokus på sosiale media og det å spreie moten mest mogleg ut til publikum. Synst dere at moteverda har mista dei mystiske og magiske aspekta ved seg på grunn av dette?

Viktor: Ja, moten har mista ein del av mystikken sin. Men samtidig har moten blitt så omni-present, altså ein så tydeleg del av alle ting, at det har fått meir å seie generelt og demokratisert blant folk flest. Då vi vaks opp fanst det ingen informasjon om mote. Av den grunn kan eg forstå at det er bra at tilgangen er der. Personleg gir vi aldri opp mysteriet ved moten. Difor er haute couture-visningane så viktige for oss.

 

Kan dere fortelje om couture-kolleksjonen dere viste i 2015, der ei enkel og mjuk piquet-skjorte utvikla seg til å bli enorme kubistiske skulpturar.

Rolf: Polo-skjorta var eit element som vi bestemte oss for å mikse med kubistiske skulpturar for å sjå kva som ville skje når ein kombinerte dei to. Gjennom visninga vart  looks stadig meir komplekse – meir og meir lagdelte. Personen som går med antrekket blir nesten ein skulptur sjølv. Antrekket tek over for alt.

 

Samanlikna med tidlegare haute couture-kolleksjonar, som Van-Gogh Girls og Wearable Art, opplevast kolleksjonen nesten minimalistisk på grunn av den mjuke, kvite basen i pique som blir brukt som eit kanvas.

Viktor: Vi vil heller beskrive han som streng enn minimalistisk. For oss var det som å jobbe med leire og å lage skulpturar av leire. Vi hadde eit materiale og starta å forme kolleksjonen ut i frå dette.

 

Kva er det som inspirerar dere nå for tida?

Rolf: Kva som inspirerar oss i dag? [Han snur seg mot Viktor og spør:] Kva inspirerer deg i dag?

Viktor: Dess meir tilgjengelege ting er, dess meir blir vi inspirerte av ting som er sjeldne. Ting som er vanskeleg å få tak på eller som det berre finst ein av. Dette gjeld i alle sjangrar.

Rolf: Dette gjer at eg også liker Instagram. Kanskje eg i eitt av titusenvis av tilfelle ser nokon som har tilsvarande smak som meg, noko som  eg synst er veldig inspirerande å sjå. Instagram kan slik tjene ei hensikt.