Intervju: Marek Stave

 Foto: Sara Musashi

Foto: Sara Musashi

 

Vi tok ein prat med Marek Stave, som nyleg har blitt nominert ved Fashion Film Festival Milano for sin første kortfilm – Malibu og Dem. 

 

1. Kva gjorde at du, som kjem frå Nord-Vestlandet, ville lage ein Californian-style surfefilm?

Jeg bodde på Vestlandet i fem år før jeg jeg flyttet videre, og har nå bodd mesteparten av livet mitt i utlandet. Etter å ha bodd og jobbet med high-end-mote i London i cirka syv år, flyttet jeg tilbake til Vestlandet. Her ble jeg i ett år for å starte produksjonsselskapet The Group. Jeg bodde da i området rundt surfestrendene på Refviksanden og Stadt. Som inspirasjon til å skape noe kreativt ble det naturlig å knytte dette til surfing. Selv har jeg ingen erfaring med surfing og surfe-kulturen, men etter å ha besøkt Malibu for første gang ble jeg veldig inspirert til å knytte sammen elementene mote og surf. 

 

 

2. Kva er det med surfeestetikken som er appelerande for deg?

Det var allerede før jeg flyttet til Los Angeles og California og før jeg ble kjent med den verdenen at jeg så en likhet mellom surfe-kulturen, mote og luksus.  Jeg så for meg et bilde av en surfer kledd i smoking som surfet på Malibu-bølger. Jeg prøvde å gjenskape denne illusjonen i Malibu og Dem med karakteren Danny. Resten av historien er bygget opp på dette bildet. 

 

3. Fortel litt om idéen bak Malibu og Dem.

Historien startet med at jeg møtte mannen bak et kjent surfebrettmerke. Vi ble kjapt enige om å samarbeide om å lage en kampanjefilm i kortfilmformat. Dette la utgangspunktet for idéen, og skapte samtidig en ambisjon om å skape noe større. Med Malibu og Dem ønsker jeg å skape et feminint uttrykk ved å plassere jenters perspektiver i sentrum av historien. I arbeidet med filmen ville jeg undersøke om dette var mulig som mannlig regissør. Jeg har brukt sterke, kreative og intelligente jenter som representerer både kommende talent og en ny generasjon kvinner fra Skandinavia – et sted hvor holdninger er i endring og hvor det har vært et skifte i bevisstgjøringen rundt Jantelov og opprøret mot establissement.

 

4. Korleis gjekk prosessen med å skape filmen?

Da jeg begynte med castingen møtte jeg Nora gjennom det kreative miljøet i Downtown LA. Thea Sofie møtte jeg tilfeldigvis på en fest på Deichmanske Bibliotek i Oslo. Yana, som også er en dyktig fotograf, møtte jeg i LA. Et morsomt sammentreff er at Yana og Nora var romkamerater i LA for noen år siden, noe jeg hadde ingen anelse om. Dette fant jeg først ut etter steg to i konversasjonen med Yana. Et viktig poeng er at jeg ville inkludere skandinaviske talenter som har en assosiasjon til LA. Nora er musikkartist og produsent og Thea Sofie er skuespiller – begge har jobbet og bodd i byen. 

Da det kom til valg av filmatisk stil valgte jeg å gå for 16mm – det motsatt av det som kanskje oppfattes som typisk ”luksuriøst” filmopptak. I filmen kommer Danny fra Malibu, et at av de rikeste nabolagene i California. Hans egentlige oppvekst står i stor kontrast til dette. Jeg møtte han dagen før vi skulle skyte filmen. Lydopptaket i åpningen av filmen er en ekte samtale han hadde med en kompis. Jeg tok det opp i bukselommen min med en telefon. Dagen etter, da vi skulle filme, ville jeg filme åpningsscenen med et typisk home video camera for å skape et mer pragmatisk, ujålete uttrykk. I filmingen benyttet jeg meg av tre kameraer for å skape ulike stiler. Filmen har blitt tatt opp på Super16 og Hi8. Jeg ønsker å uttrykke både den stilistiske nøytraliteten til en dokumentarfilm og den frigjørende stemningen fra 1970-tallets ungdoms- og surfekultur. I en tid der så godt som alle bilder og filmer blir sett gjennom filter, ville jeg holde opptakene så rå, ufargede og virkelige som mulig. 

 

5. Du har blitt nominert ved Fashion Film Festival Milano. Kva gjer eksposisjonen ved ein festival som dette for deg?

Det er en stor ære.  Ettersom dette er min første film, er det definitivt et postivt dytt fremover for å fortsette å produsere og regissere film og å kunne gjøre dette med mer selvtillit.