Frida Kahlo: med hjertet i hånden

 Frida on the bench, 1939, photograph by Nickolas Muray  © Nickolas Muray Photo Archives 

Frida on the bench, 1939, photograph by Nickolas Muray
© Nickolas Muray Photo Archives 

Hun dekorerte det smertefulle korsettet sitt og designet en rød støvlett med bjelle til benprotesen sin. Til tross for et liv med mange ulykker og sorger, klarte Frida Kahlo å vri det til noe positivt gjennom kunsten sin.

Tekst: Stine Nibe Ravneberget

Som barn ble Frida Kahlo rammet av polio, noe som resulterte i at venstrebeinet hennes var tynnere og kortere enn det andre. Som tenåring opplevde hun en bussulykke som ødela henne for livet. Hun måtte gjennomgå mange operasjoner og ble tvunget til å gå med et korsett og stå imot store smerter. I 1952 måtte hun i tillegg amputere det ene beinet sitt. Kahlo valgte å male og dekorere korsettet hun måtte gå med, og designet en nydelig rød støvlett med bjelle på til benprotesen sin. Arrene etter utallige operasjoner skjulte hun under vakre, lange skjørt.

– Til tross for disse tragediene var det faktisk ulykken med bussen som førte til at hun ble kunstner. Siden hun ble lenket til sengen i månedsvis, var maleri og tegning en av de få tingene hun kunne holde på med, og det ble hennes skjebne, forteller kunsthistoriker Ingvild Hammervoll.

Ulykken gjorde også at Kahlo aldri kunne få barn, noe som ble en stor sorg for henne å bære. Var malingen en måte å takle sorgen over en skrøpelig kropp på som stadig skuffet henne?

– Jeg tror at kunst og design for henne ble en kraft for å snu det negative til noe positivt. Gjennom dette fikk det traumatiske hun opplevde og arrene det etterlot, en ny mening. Med kreativitet reparerte hun seg selv.

 Til tross for alle ulykkene og sorgene, fremstilte hun seg likevel sjeldent som et offer.

–Hun uttrykker styrke både i fotografiene og maleriene hvor hun er avbildet. Tragediene hun opplevde hang ved hennes person uten at det ble en ballast. Heller tvert imot fremstår hun alltid som fargerik, mytologisk og konfronterende, ofte ikledd vakre smykker og klær. Denne egenskapen var nok hennes store fortrinn som kunstner og menneske, og det som også gjorde henne til et stilikon.

 Prosthetic leg with leather boot. Appliquéd silk with embroidered Chinese motifs. Photograph Javier Hinojosa.   Museo Frida Kahlo.   © Diego Riviera and Frida Kahlo Archives, Banco de México, Fiduciary of the Trust of the Diego Riviera and Frida Kahlo Museums. 

Prosthetic leg with leather boot. Appliquéd silk with embroidered Chinese motifs. Photograph Javier Hinojosa. 
Museo Frida Kahlo. 
© Diego Riviera and Frida Kahlo Archives, Banco de México, Fiduciary of the Trust of the Diego Riviera and Frida Kahlo Museums. 

 

En kvinne i dress

Gamle bilder av Frida Kahlo viser henne sammen med søstrene sine på midten av 1920-tallet. På et bilde tatt av faren hennes, har søstrene på seg korte, moteriktige kjoler, mens Frida er kledd i en herredress med håret dratt stramt tilbake. Hva er grunnen til at hun kledde seg i herreklær?

–En grunn kan være hennes sterke tilknytning til faren, som lærte henne mye om fotografi og billedkomposisjon. Tilknytningen og identifiseringen med faren kan være forbundet med at herredressen uttrykte en del av henne som i tiden ble regnet for å være maskulin.

Hammervoll forteller videre at Kahlo som student bevegde seg rundt i mannsdominerte miljøer, og at hun opprinnelig ville bli lege. Særlig kvinners rettigheter var et stort tema på tiden hun levde, til tross for at landets kvinner ikke fikk stemmerett før i 1953.

– Den tradisjonelle rammen for kvinner i Mexico gjorde nok at Frida Kahlo i noen tilfeller uttrykte en del av sin identitet gjennom mannlige klær, fordi det reflekterte egenskaper hun hadde utover det man tradisjonelt forventet av kvinner. Men, som den motebevisste kvinnen hun var kunne hun også ha blitt inspirert av vestlig mote og stjerner som Marlene Dietrich og Katharine Hepburn som på den tiden ble avbildet i både bukser og dress.

 Frida Kahlo, c. 1926.  Museo Frida Kahlo.  © Diego Riviera and Frida Kahlo Archives, Banco de México, Fiduciary of the Trust of the Diego Riviera and Frida Kahlo Museums. 

Frida Kahlo, c. 1926. 
Museo Frida Kahlo. 
© Diego Riviera and Frida Kahlo Archives, Banco de México, Fiduciary of the Trust of the Diego Riviera and Frida Kahlo Museums. 

 

Upopulære kjennetegn

Akkurat som i dag, var ansiktshår lite populært på 1940- og 50-tallet blant kvinner. Kahlo valgte å ha både monobryn og bart, og visstnok mørknet hun disse med vilje av og til. Kunsthistorikeren forteller at da Kahlo først begynte å male som sengeliggende etter ulykken, ble hun overbevist om å male tingene slik som hun så dem og ingenting annet.

– Samtidig fremstår maleriene hennes også som drømmende og mytologisk inspirert av både mexicansk urkunst og katolske helgenfremstillinger. I disse fremstillingene finner man guder og gudinner avbildet med attributter og kjennetegn, som ofte spiller på en styrke eller egenskap ved dem. I hennes tilfelle ble øyenbrynene og barten et uttrykk for hennes styrke, sier Hammervoll og avslutter;

– Som både kvinne og kunstner viste Frida Kahlo nye idealer i fremstillinger av kvinner, og med det at den viktigste skjønnheten er den som gjør deg unik fra alle andre.

 Self-portrait on the Border between Mexico and the United States of America, Frida Kahlo, 1932 © 2017 Banco de México, Fiduciary of the Trust of the Diego Rivera and Frida Kahlo Museums, Av. 5 de Mayo, No. 2, Col. Centro, Del. Cuauhtémoc, CP 06000, Mexico City.

Self-portrait on the Border between Mexico and the United States of America, Frida Kahlo, 1932
© 2017 Banco de México, Fiduciary of the Trust of the Diego Rivera and Frida Kahlo Museums, Av. 5 de Mayo, No. 2, Col. Centro, Del. Cuauhtémoc, CP 06000, Mexico City.

 

Utstillingen Frida Kahlo: Making Her Self Up kan du se fra 16. juni til 4. november 2018 på V&A i London. Den er sponset av Grosvenor Britain & Ireland, og du kan lese mer om utstillingen her: vam.ac.uk/FridaKahlo