Med ønske om å reise jordnært

DSCF1788.jpg

Tekst: Oda Tømte
Foto: Hilde Solli

Jeg har aldri hatt noe spesielt sted jeg går til for å drømme eller tenke. Derimot har jeg bestandig likt å tenke og drømme mens jeg flytter meg omkring. Særlig når jeg er på reise, med tog, bil eller fly, tar jeg meg selv i å tenke nye tanker og drømme nye drømmer. Allerede på flyplassen, omgitt av alle slags mennesketyper fra et mangfold nasjoner, kan jeg kjenne reisefeberen brenne i kroppen, og så snart man er oppe i luften, har man ikke bare lagt jorden bak seg, men også sitt daglige liv med plikter, forventninger og krav.

Å ankomme et annet sted er bestandig spennende og tankeinspirerende. Ikke bare vil jeg få et avbrekk fra dagliglivet – jeg vil også se nye ting, ting jeg aldri har sett før. Og med avstanden kan jeg også tenke tilbake på mitt vanlige liv, som om jeg kan se meg selv fra utsiden.

Jeg lærer mye når jeg reiser. Det å se hvordan andre mennesker lever, hvordan andre byer ser ut, får meg til å tenke i baner jeg visselig ikke ville ha tenkt i om jeg befant meg hjemme. Noen ganger er det som om jeg tenker klarere også. Som om perspektivene jeg får underveis gjør at skrivearbeidet flyter bedre, og som om tilværelsen der hjemme også ser lysere ut på avstand.

I 2017 foretok jeg to reiser med fly. Tur/retur, vel å merke. Det må sies at jeg ikke var i noen situasjon der det ellers var nødvendig å reise noe særlig. Jeg har ingen viktige forretningsforbindelser på den andre siden av kloden, ei heller har jeg familie i den andre enden av dette landstrakte landet vårt.

Jeg har et ønske om å reise mer i 2018 enn jeg gjorde i 2017. Samtidig har jeg et ønske om å tilstrebe å leve så bærekraftig jeg kan.

Bærekraftig for miljøet er én ting – men hva er bærekraftig for meg? Jeg tror at jeg trenger å reise. Jeg lider av kronisk wanderlust, trenger påfyll av inspirasjon og blir lett rastløs – særlig om jeg ikke får flyttet på meg. Å stagnere i vaner og rutiner gjør meg sprø og nedfor.

Grunnene til å reise ut er mange. Men det å enten ville eller måtte dra ut på tur behøver kanskje ikke være noe hvileskjær, ingen unnskyldning for ikke å velge mer bærekraftige reisemåter.

Den ene flyreisen jeg foretok i år, gikk til et land jeg skulle studere i, nærmere bestemt Italia. Den andre flyturen var en betalt jobbreise til Stockholm. Med litt bedre planlegging kunne jeg fint ha foretatt begge reisene med tog og buss. Det ville vært en opplevelse.

Jeg reiste andre steder også, men ikke studierelatert, kun for feriens skyld. Feriene gikk til Stockholm og København, til Stavanger og Kristiansand, med tog, buss og båt. De to førstnevnte byene har jeg besøkt utallige ganger tidligere. For et par somre siden la jeg ut på en aldri så liten rundreise. Jeg begynte med en énveis togbillett til Stockholm, hvor jeg ble værende til jeg kjente at det var dags att flytta på sig lite og kjøpte togbillett videre til København. Da jeg først var kommet langt, slo det meg at Berlin bare lå en bitte liten titimers busstur unna. Men etter hvert ble summen på brukskontoen skremmende liten, og jeg innså at jeg var nødt til å sette kursen hjemover, og dro til Göteborg i stedet. Likevel: Muligheten var der.

DSCF1789.jpg

"Humpete bussreiser virker kanskje ikke like innbydende, men også de har sine minneverdige øyeblikk." 

Og halve opplevelsen var reisen. Flyreiser kan være så praktiske de bare vil, men de vil aldri kunne by på den samme nostalgien som en togtur. Plutselig dreier ikke transporten seg om å komme seg fra ett sted til et annet, men om selve opplevelsen av forflytningen dit.

Iblant koster det mer å reise med tog eller buss enn det gjør å fly. Dessverre. Men se på det som en investering. En togreise er en opplevelse verdt turen i seg selv. Du slipper stresset ut til flyplassen, kø gjennom sikkerhetskontrollen og tørr kabinluft. Du får tid, om ikke annet, så til deg selv. Underveis, på reise, er det ikke stort annet du kan foreta deg enn å bare være, reise med. Det er klart du kan få unnagjort arbeid underveis – for så vidt er det enda en grunn til å velge tog enn fly; hvor mye lettere det er å fiske opp laptopen fra vesken, for ikke å glemme det faktum at de fleste tog har strømtilgang og trådløst nettverk. Men det er også lov til å unne seg fri, å la blikket flyte ut av vinduet og se landskapet utenfor endre seg, å lese en novelle fra samlingen du har båret med deg i vesken altfor lenge i håp om å finne ro nok i løpet av hverdagen til å lese et par sider. Til å høre gjennom de podkastene du egentlig har hørt tre ganger tidligere, men hodet ditt har vært et helt annet sted, så de har bare blitt en del av alt annet bakgrunnsstøy du ikke får lyttet ordentlig etter til. Du kan strekke på bena om de stivner til. Du kan rusle deg en tur til kafévognen og kjøpe varm kaffe, du kan ha med deg niste eller kjøpe mat om bord, mat som faktisk smaker noe i motsetning til i en flykabin flere kilometer oppe i luften.

Humpete bussreiser virker kanskje ikke like innbydende, men også de har også sine minneverdige øyeblikk. Som i sommer, da jeg og en venninne kapret setene foran i andreetasjen på en dobbeltdekker på nattbussen til Køben. Vi delte førsteraden med en mann som siterte Koranen gjennom natten og stadig forsøkte å finne retningen mot Mekka for hver sving bussen tok langs E6. Og vi fikk med oss soloppgangen før vi morgentrøtte og støle stavret oss ut på Ingerslevsgade. Dessuten: De beste, aller viktigste samtalene, de tror jeg man har med en god venn når begge er i overtrøtt tilstand og sammenkrøllet i hvert vårt trange bussete.

Og med buss får du rastepausene også, langs avsidesliggende rasteplasser hvor du kan strekke på bena og inhalere frisk luft. (Eller ta deg en sigg, om det trengs.)

I fjor reiste jeg med tog og buss til relativt nærliggende byer, men man behøver ikke lenger enn til Stockholm for å kjenne at man er nærmere resten av kontinentet. Og det å reise på skinner og motorveier, trenger ikke være avstandsbegrensende om man bare bestemmer seg for å sette av litt tid. Tenk på hvor mye tid du uansett bruker på å ta deg ut til flyplassen, på å vente ved gaten – eller på å lete etter det hersens passet du bestandig klarer å surre bort før du skal ut og fly.

Og, før jeg glemmer det: Har du tenkt over hvor mye fint det er å oppleve her i landet også?

Jeg håper jeg får reist mer i 2018 enn jeg gjorde i år. Jeg trenger perspektivene og impulsene man får, både underveis og ankommet på et nytt sted. Samtidig vil jeg tilstrebe å reise så jordnært som mulig. For så lenge jeg vet, både hvilke miljøkonsekvenser flyturen har og hvor fin en togtur kan være, så er det ingen grunn til å i det minste prøve.

 

DSCF1939.jpg

"Det å se hvordan andre mennesker lever, hvordan andre byer ser ut, får meg til å tenke i baner jeg visselig ikke ville ha tenkt i om jeg befant meg hjemme."

Forslag til reiseforsetter i 2018

1.     Velg flyreise bare når det er høyst nødvendig.
Prøv å legge fornøyelsesreisene langs så jordnære forbindelser som mulig. Se på det som en ekstra bonus, en opplevelse, i stedet for noe upraktisk.

2.     Litt er bedre enn ingenting – ikke føl deg som en miljøhykler om du er nødt til å booke deg en flyreise. Klarer du å kutte ned flyreisene med bare én tur, så har du i det minste gjort noe. Du kan også prøve å stykke opp reisen der du ellers ville ha foretatt et flybytte, for eksempel hvis du skal reise til Boston via New York. Togturen mellom disse byene tar omtrent fire timer og er helt sikkert en opplevelse. Bussforbindelser er også et alternativ som dessuten er kostnadsbesparende i de aller fleste tilfellene.

3.     Planlegg hvilke reiser du bruker klimakvoten din på. Er det noe det bør være greit å kutte ned på, så er det superbillige spontanreiser med billetter på tilbud.

 

Gode grunner til å reise jordnært

1.     Du kan spare penger – både på reisen, men hvis du reiser med nattog eller –buss, kan du også spare deg for en natt på hotell og få deg en ekstra heldag på ferie før du vender hjem igjen. Dessuten koster det penger å ta seg til og fra flyplassen også.

2.     Ingen grunn til å ankomme perrongen flere timer i forveien. Det er ikke sikkert det tar så mye lengre tid å reise tog eller buss enn med fly – igjen, tenk på hvor mye tid du må sette av til å sjekke inn, og til reisen ut til flyplassen. På tog eller buss kan du spankulere rett om bord.

3.     Du kan strekke på bena underveis. Og på lange bussreiser er det gjerne rastestopp underveis, hvor du kan inhalere litt frisk luft – eller ta deg en sigg hvis du røyker.

4.     Du kan nyte utsikten. Jo da, visst er det spektakulært å kikke ut av flyvinduet – men kom an, det er skyer. De ser rimelig like ut hele turen. Langs bakken endrer utsikten og landskapet seg hele tiden.

5.     Mindre venting – selv om turen totalt sett kan ta lengre tid med tog eller buss, avhengig av avstand, føles det i hvert fall som om tiden går litt fortere når man er på vei, i bevegelse mot et sted, fremfor å stå stille i en endeløs kø foran sikkerhetskontrollen, eller sittende stille ved gaten og vente på boarding.

6.     Ingen savnet bagasje – du risikerer ikke at flyselskapet har sendt kofferten din til Helsinki i stedet for til Berlin. Det meste har du ansvaret for selv.

7.     Du slipper å vente på bagasjen ved rullebåndet – som regel kan du bare lempe ned kofferten fra hattehyllen.

8.     Intet ekstra bagasjegebyr – særlig på toget er det sjeldent du må betale ekstra for kolliene dine. Og de superbillige flybillettene som virket så forlokkende da du kjøpte dem, er kanskje ikke like rimelige som forventet når du ender opp med å måtte betale dyre dommer for å ha med deg noe ut over håndbagasje.

9.     Ingen angstfremkallende turbulens – en busstur kan riktignok være humpete, avhengig av både veiforhold og status i sjåførens privatliv, men ingenting er så skremmende som å være fanget i en ristende metallkasse 40 000 fot over bakken uten mulighet til å komme seg av. Kjører du med tog, glir det bare behagelig av sted. Dessuten slipper du den klaustrofobiske kabinopplevelsen.