Portefølje: Margrethe Gilboe

Stylist Margrethe Gilboe
Agentur: Pudder Agency

 

Når du har frie tøylar, kva liker du då å jobbe med – og er det ein raud tråd i arbeidet ditt?

Når jeg har frie tøyler liker jeg å tenke på å legge til historiefortelling og/eller konsept. Da er det deilig å kunne dra på – å sette stylingen i sentrum og la den ta plass! Den røde tråden i mitt arbeide er nok fargebruken, grafiske silhuetter og at det må være pent på en interessant måte.

 

Er det mogleg for ein stylist å definere ein klar stil ein jobbar med, eller kjem det an på oppdrag og kunde?

Man tilpasser alltid stilen til oppdragets eller kundens profil, men man vil likevel ha en slags signatur og rød tråd i arbeidet sitt. Spør du ti stylister om å løse samme oppdrag, vil du nok se ti ulike uttrykk inenfor samme kontekst.  

 

Kva inspirerer deg?

Jeg blir først og fremst inspirert av spennende klesdesign og moteserier andre har gjort, men foto, film, kunst, arkitektur, design og natur er andre viktige kilder. Modeller inspirerer meg også fortsatt. 

 

Korleis utvikla interessa for mote seg og korleis har interessa di utvikla seg med tida?

Jeg likte alltid å kle meg ut i barndommen og da jeg pleide å spille rollespill gjerne helt for meg selv. Dette var noe jeg gikk helt opp i. Etterhvert kledde jeg ut hunden min og også venninnene mine.
Da jeg ble litt eldre ble jeg mer fascinert av mote og eksperimenterte helt villt gjennom ungdomsskolen og videregående. Her elsket jeg å få oppmerksomhet for hva jeg hadde på meg og målet var å skille seg ut. Fordi jeg ikke hadde så mye penger gikk det mye i loppis og å byttelåne med venninner. Som elev ved videregående skole fikk jeg jobb i en klesbutikk i Oslo. Jeg fikk aldri lønn da alt gikk til klær fra butikken – tror faktisk jeg skyldte penger da jeg sluttet, haha!
På denne tiden utviklet jeg også fascinasjonen for motefotografiet og modellene i bransjen. Moteblader ble en avhengighet. Men det var først som 23-åring at jeg skjønte at man faktisk kunne jobbe som stylist; at det fakisk var et yrke. Da var det ikke tvil om hva jeg skulle bli da jeg ble stor – og jeg begynte å dykke mye dypere inn i hva mote var og hvem som skapte den. Slik ble jeg helt forelsket i Martin Margiela, Vivienne Westwood, Jurgen Teller, Tillmans og Helmut Newton. Etter 25 år er jeg fortsatt forelsket i disse, samtidig som mange nye har kommet og gått. Problemet mitt er at jeg synes det er for mye og tempoet og tendensene går for fort! Mye av magien og håndverket forsvinner når man hele tiden skal levere noe nytt. Så jeg gleder meg til at slow fashion slår til for fullt. Det ligger i lufta!

 

Kva påverkar deg i arbeidet ditt og gjer at du har det spanande i arbeidet bak kamera?

Jeg blir påvirket av populærkulturen og bransjen vår. Den har vært og er i en ekstrem omstilling. Jeg må jobbe hele tiden for å holde meg relevant i bransjen, treffe nye fotografer og andre kreative, forstå tidsånden og klare å fortolke den på min måte. Dette uten å bli for påvirket av alle andre.  Det å få jobber, å alltid være profesjonell og levere over tid (snart 25 år) er krevende, men jeg liker det – jeg elsker jobben min. Den er variert og spennende. Jeg føler at jeg utvikler meg og blir stadig bedre. Så lenge jeg føler jeg utvikler meg kommer jeg til å fortsette. Noen jobber er i utgangspunktet ikke så spennende, men da er utfordringen å prøve å påvirke den i en retning som gjør det mer interessant. Med årene har jeg fått mer pondus og får lov til å  påvirke mer. Det er gøy! 

 

Kva meiner du definerer eit godt motebilete?

Godt håndverk!