I London med et engangskamera

Mitt første møte med London er et lærerikt minne jeg i dag ser tilbake på som et prakteksemplar av ordtaket: "du skal ikke dømme hunden på hårene".

Tekst og foto: Hannah Hansen 

Jeg husker fortsatt hvor spent og entusiastisk jeg ble da moren min overrasket “jentene sine” med dagstur til storbyen. Jeg var 14 år og London var jo mekkaet for shopping, mat og alt som var "kult". Det var ingen tvil om at jeg kom til å bli forelsket ved første blikk - trodde jeg. 
I en taxi fra flyplassen, ankom vi «shopping himmelen» (eller turist-helvete om du vil) Oxford Street, og førsteinntrykket mitt var allerede overskygget av møkk, søppel, falleferdige hus, merkelige dufter og uinspirerende og overfylte stativer på Topshop.
Alder og en oppdagelsestrang som går utover Oxford Street gjør at jeg i dag elsker London. Jeg reiser dit når jeg savner søsteren min som bor i byen, når jeg trenger litt tid borte fra Oslo, når jeg vil besøke favorittstedene mine eller for å jobbe.

For selv om det var familie som brakte meg tilbake til London, var det jobben som modell som fikk meg til å elske byen. Om du vet noe om motebransjen, er du klar over hvor travle ukene opp mot en Fashion Week er. Hver eneste morgen får man en timeplan med castinger over hele byen. Deretter er det opp til deg å mestre google maps og rekke alle castingene innenfor den gitte tidsrammen. Min første Fashion Week i London var slitsom og skremmende til tider, men - sett tilbake på i dag - utrolig lærerikt, inspirerende og spennende. Det var nesten som å speed-date byen. I løpet av kort tid forstod jeg meg på det mangfoldige London, og byen føltes ikke lenger så overveldende.

Følg med på guiden til Hannah HER